Jon Jones Brock Lesnar bryte-kommentarer

Alt startet med at Kamaru Usman snakket om en mulig RAF-brytekamp mellom Jones og Brock Lesnar. Usmans vurdering var enkel nok. Han mener Brocks størrelse, base og rene fysiske tilstedeværelse ville bli for mye i en slik setting. Mange ville sannsynligvis stoppet der og latt debatten få puste i en dag. Jones gjorde det motsatte. Han kastet seg inn og sa at han ville slå dem begge.

Det er den typen svar folk forventer fra ham nå, men det fungerer fortsatt fordi ingen virkelig sier slike ting med mindre de vet nøyaktig hvilken reaksjon det vil gi. Jones har alltid forstått hvordan han holder navnet sitt midt i en kampdiskusjon selv når det ikke ligger en faktisk kontrakt foran ham. Han svarer ikke bare på poenget. Han blåser forbi det og gjør hele saken høyere.

Jones gjorde en brytedebatt til nok en påminnelse om at navnet hans fortsatt bøyer rommet

Grunnen til at dette går så fort er åpenbar. Brock Lesnar er ikke bare et gammelt tungvektsnavn som dras frem for nostalgiens skyld. Han er fortsatt en av de største hva-hvis-skikkelsene sporten noensinne har hatt rundt UFC-banen. Legg til Jon Jones, og folk begynner umiddelbart å forestille seg størrelse, press, bryting og kaos selv om matchen ikke er en MMA-kamp i det hele tatt. Sett så Kamaru Usman midt i det, som velger Lesnar, og hele greia blir enda enklere å krangle om.

Jones vet det. Han vet også at folk har brukt år på å snakke om ham gjennom fantasy-bookinger nesten like mye som virkelige. Det er en del av hans merkelige posisjon i sporten nå. Selv når den neste faktiske kampen er uklar, lyser navnet hans fortsatt opp hver gang det kobles til noen enorme, kontroversielle eller fysisk absurde. Lesnar er alle tre på en gang, så reaksjonen ville alltid bli stor.

Det som får Jones' svar til å treffe, er at han ikke prøvde å lage en teknisk sak. Han brøt ikke ned vinkler, innganger eller håndfighting. Han gikk rett på den brysttrommende versjonen av svaret fordi det er versjonen folk klipper, krangler om og spiller av på nytt. På én linje gjorde han "Usman tror Brock slår Jones i bryting" til "Jones tror han håndterer både Brock og Usman samtidig." Det er ikke analyse. Det er et overskriftvåpen.

Det ligger også noe annet under. Jones har brukt så mye av karrieren på å bære auraen av mannen som kan løse hvem som helst at han selv nå, etter alle permisjoner, reverseringer og pensjonssnakk, fortsatt snakker fra samme sted. Han høres ikke ut som noen som prøver å bevise at han fortsatt hører til. Han høres ut som noen som fortsatt antar at rommet tilhører ham i det øyeblikket navnet hans nevnes. For noen fans føles den selvtilliten fortsatt fortjent. For andre høres det ut som ren performance. Uansett fortsetter det å funke.

Det treffer også fordi Brock er akkurat den typen motstander folk fortsatt strever med å plassere riktig i fantasymatcher. Hans faktiske MMA-cv er én ting. Hans fysiske virkelighet er en annen. Fans husker den rene størrelsen, de eksplosive inngangene, presset og måten han kunne få trente tungvektere til å se ut som de hadde med noe nærmere en maskin enn et menneske å gjøre når han først kom i gang. Det bildet forsvant aldri helt. Så hver gang noen nevner Brock mot en annen all-time great, skriver samtalen seg selv.

At Jones nå går inn i den samtalen gir den en ny vri fordi sporten fortsatt ikke helt har bestemt hvilken versjon av ham som hører til i nåtiden. Er han fortsatt mannen som kan tilpasse seg enhver stil, enhver kroppsbygning og enhver trussel? Eller er han nå mer myte enn aktuell kraft, en fighter hvis største makt kommer fra hvor stor han fortsatt føles i diskusjonen? Hans eget svar er åpenbart. Han snakker fortsatt som den farligste mannen i ethvert rom.

• Usman valgte Lesnar i en mulig brytekamp mot Jones.
• Jones svarte med å si at han ville slå begge mennene.
• Svaret gjorde umiddelbart en sidedebatt til et større samtaleemne i kampsport.
• Lesnars navn veier fortsatt så tungt at enhver Jones-diskusjon føles overdimensjonert.

Derfor er dette mer enn en tilfeldig sosial medie-markering. Jones er fortsatt en av de få fighterne som kan få en hypotetisk idé til å føles som et arrangement i noen timer. Han sier noe oppsiktsvekkende, folk krangler om han mener det, og plutselig er alle tilbake og sammenligner epoker, kroppstyper, brytestiler og hva som ville skje hvis en gigantisk kampsportidé faktisk nådde matta.

Ingen vet om noen versjon av dette noen gang blir virkelighet. Det spiller nesten ingen rolle. Jones fikk det han ville i det øyeblikket han svarte. Praten beveget seg hans vei. Brocks navn ble dratt tilbake i rampelyset. Usman ble en del av støyen. Og Jones sørget nok en gang for at historien endte med at han hørtes ut som den ene mannen midt i alt.