Dustin Poirier vil kjempe mot Nate Diaz

Dustin Poirier er pensjonert, men Nate Diaz har fortsatt en måte å dra navnet hans tilbake mot buret. Poirier har nå gjort det klart at det er én kamp som kan få ham tilbake, og det er den fansen har ventet på i årevis. Han vil ha Diaz, og han pakker det ikke inn som en tilfeldig comeback-idé.

Poirier sa at han savner sporten og allerede har begynt å trene igjen. Det betyr ikke at han plutselig jakter en full UFC-kjøring eller prøver å gjenoppbygge seg selv som lettvektsutfordrer. Budskapet hans er mye smalere enn som så. Hvis den rette kampen er Nate Diaz, er døren ikke helt lukket.

Det er den delen som gir denne saken litt varme. Poiriers pensjonering etter kampen mot Max Holloway under UFC 318 føltes ekte. Han kjempet hjemme i Louisiana, fikk den typen avskjed de fleste kjempere aldri får, og gikk bort med navnet sitt sikret. Men Diaz er ikke bare en annen motstander. Kampen deres har blitt snakket om, ertet, booket i ulike former og mistet i støyen altfor lenge.

Poirier virker fortsatt brydd over hvordan det gamle kapittelet huskes. Han har avvist ideen om at han trakk seg fra Diaz-kampen for år siden, og sagt at situasjonen var knyttet til kirurgi og timing, ikke frykt eller unngåelse. Det betyr noe fordi begge menn bærer stolthet på en svært offentlig måte. Ingen av dem vil at historien skal ende med at den andre siden kontrollerer versjonen fansen husker.

Nate Diaz er fortsatt målet

Diaz har alltid levd i det merkelige rommet mellom aktiv kjemper, kulthelt og permanent kampukerykte. Selv når han er utenfor UFC, beveger navnet hans seg fortsatt. Poirier vet det. Han vet også at en Diaz-kamp ikke trenger et belte eller rangeringer for å føles stor. Den trenger historie, irritasjon og to kjempere som ikke trenger å late som de liker hverandre.

• Poirier sier Nate Diaz er den ene kampen som kan dra ham ut av pensjonisttilværelsen.
• Han har gjenopptatt treningen, men snakker ikke om et fullt UFC-comeback.
• Poirier vs Diaz-oppgjøret har vært uavsluttet business i årevis.
• Diaz forventes å returnere til MMA mot Mike Perry 16. mai.

For Poirier ville dette ikke være en titteljakt. Det ville være en nagkamp med reell navneverdi. Det er en annen type press. Han ville ikke kjempe for å bevise at han hører hjemme i topp fem. Han ville kjempe for å gjøre opp noe som har irritert ham i årevis, og gi fansen et oppgjør som på en eller annen måte aldri skjedde på riktig tidspunkt.

Bilde av Poirier vs Diaz

Diaz-kampen er ikke et normalt comeback

UFC må være forsiktige med kamper som denne. Poirier er ikke en ung utfordrer som trenger en rask opptur. Diaz er ikke en ren rangeringmotstander. Dette ville være en spesiell attraksjon bygget rundt to navn som fortsatt betyr noe for fans som har fulgt sporten i årevis.

Det gjør den ikke tom. Poirier og Diaz kjemper begge med en form for kant som vanligvis gir fansen det de kom for. Poirier kan bokse på kloss hold, grave mot kroppen og gjøre en kamp stygg når han må. Diaz bringer volum, stahet, press og den kjente vanen med å få motstandere til å kjempe følelsesmessig selv når de vet bedre.

Risikoen for Poirier er åpenbar. Det er vanskelig å komme seg helt tilbake fra pensjonisttilværelsen. En fighter kan føle seg bra i treningssalen, savne lyden og likevel oppdage på kampkvelden at den gamle kroppen ikke svarer på samme måte. Diaz er ikke den typen motstander som lar noen komme seg gradvis tilbake i konkurranse. Han gjør kamper lange, vanskelige og personlige.

For Diaz ville en seier over Poirier være en stor markering hvis han kommer tilbake i UFC-samtalen. For Poirier ville en seier over Diaz avslutte en historie som aldri sluttet å plage ham. Det er nok til å få kampen til å føles ekte selv uten en tittel på spill.

UFC-retur avhenger av timing

Neste brikke er Diaz. Hvis han kommer seg gjennom Mike Perry og fortsatt vil ha en stor MMA-kamp, blir Poirier-kampen mye lettere å snakke om. Hvis Diaz går i en annen retning, kan Poirier bare forbli pensjonert. Derfor føles dette ikke som en bred comeback-plan. Det føles som om ett navn fortsatt har en krok i seg.

Poirier har fortjent retten til å være selektiv. Han ga UFC år med harde kamper, tittelkamper, brutale returkamper og hovedkamper som sjelden skuffet. Hvis han kommer tilbake, bør det være for noe som faktisk betyr noe for ham. Diaz gjør tydeligvis det.

Foreløpig er det ingen signert kamp. Det er ingen UFC-dato. Det er bare Poirier som sier at døren åpner seg for Nate Diaz og sannsynligvis forblir stengt for alle andre. I en sport full av påtvungne utfordringer, lander den typen ærlighet ganske rent.